The Economists sjefredaktør Zanny Minton Beddoes gjør noe riktig allerede i starten: Hun lar Elon Musk beskrive fremtiden med egne ord, og følger deretter optimismen helt frem til de vanskelige spørsmålene om arbeid, inntekt, eierskap og makt.

▶Se hele intervjuetElon Musk møter The Economist

Et uvanlig optimistisk sluttbilde

Musk mener digital intelligens først vil overta stadig flere oppgaver som utføres på en skjerm. Deretter kobles intelligensen til humanoide roboter som kan produsere varer og levere fysiske tjenester. Når både digitalt og fysisk arbeid kan skaleres, mener han at økonomien kan bli så produktiv at knapphet mister mye av betydningen den har i dag.

Dette er ikke en forsiktig produktivitetsprognose. Det er en påstand om et annet økonomisk system: Arbeid blir mer som hagearbeid – noe vi kan velge fordi det gir mening – mens en universell høy inntekt sørger for livsgrunnlaget.

Den viktigste reservasjonen

Det er lett å bli stående ved løftet om overflod. Men overfloden – dersom den kommer – er ikke rett rundt hjørnet. Først kommer en periode der teknologiens evner kan utvikle seg raskere enn arbeidsmarkedet, virksomhetene og institusjonene klarer å tilpasse seg.

Musk bruker tidligere automatisering som sammenligning. Jobber har forsvunnet før, og nye har oppstått. Forskjellen han selv peker på, er tempoet. KI kan påvirke mange digitale yrker samtidig, mens robotikk gradvis flytter endringen inn i den fysiske økonomien.

Det er her intervjuet blir relevant for norske virksomheter. Vi trenger ikke være enige om 2036. Vi trenger heller ikke tro på en friksjonsfri overflod. Men hvis bare en moderat del av retningen er riktig, er det risikabelt å vente på full sikkerhet før vi bygger kompetanse, forbedrer arbeidsflyter og lærer å organisere samspillet mellom mennesker og maskiner.

Du behøver ikke tro på tidslinjen for å ta retningen på alvor.

Mottakelsen: visjon eller ønsketenkning?

Reaksjonene har vært omtrent så delte som man kunne vente. Noen leser intervjuet som et sjeldent tydelig bilde av hvor KI og robotikk kan føre oss. Andre avviser det som teknologioptimisme uten et troverdig svar på energi, ressurser, eierskap og fordeling.

Vinod Khosla har blant annet advart om at et overflodssamfunn også kan bli dystopisk dersom makt og verdiskaping konsentreres. TechRadar gikk langt hardere ut og kalte visjonen en ønskedrøm som overser grunnleggende økonomi og ressursbegrensninger. De to reaksjonene viser hvorfor intervjuet er interessant: Mulighetene er enorme, men de politiske og økonomiske mekanismene er langt fra ferdigtenkte.

Et lite stikk til vår egen tidsdebatt

Det mest overraskende er kanskje hvor liten plass denne typen scenarier fortsatt får i ordinær politikk og samfunnsplanlegging. Vi fremskriver gjerne behovet for arbeidskraft helt til 2050 som om yrker, produktivitet og organisering utvikler seg noenlunde jevnt.

Slike fremskrivninger kan være nyttige, men de blir et svakt beslutningsgrunnlag dersom de behandles som den eneste sannsynlige fremtiden. En 2050-prognose som i hovedsak forlenger dagens arbeidsliv, kan være ryddig. Den er ikke nødvendigvis særlig fremtidsrettet.

Politikere og folk flest kan tilgis for å være mer opptatt av neste budsjett, neste renteendring eller neste valg. Men når seriøse teknologimiljøer diskuterer om store deler av kunnskapsarbeidet kan endres innen to til ti år, fortjener det mer enn et sideblikk i næringspolitikken.

Hva bør virksomheter gjøre nå?

Ikke forsøk å planlegge detaljert for 2036. Planlegg for å lære raskere de neste 12 månedene. Finn arbeidsflyter med tydelig friksjon. Bygg erfaring med KI i reelle oppgaver. Sørg for gode kilder, eierskap og kontroll. Mål om arbeidet faktisk blir bedre.

Det er heller ingen grunn til å automatisere kaos. Den beste starten er ofte liten: én arbeidsflyt, ett tydelig problem og en løsning som kan evalueres. Slik bygger virksomheten både gevinst og omstillingsevne – uavhengig av om Musk får rett i årstallet.

Hvis overfloden kommer, har vi god tid til å diskutere hva arbeid skal bety når det blir valgfritt. Først må vi gjennom den ujevne veien dit.